Terje Lyngstad: Etterlyst

Jeg tror at dette kunne vært morsomt på radio, men ikke som litteratur. Det forfatteren prøver seg på, er såkalte petiter. Det finnes absolutt gode forelegg i denne genren også, som for eksempel Johann Borgens ”Mumle Gåsegg”, eller Odd Børretzens små innlegg på radio i gamle dager. Man kan også tenke på Nils Kjærs essays eller Jens Bjørneboes morsomme og underfundige ”Lanterner.”

   Det er med andre ord ingen grunn til å legge lista lavt når det gjelder petiter og kåserier heller, genren fortjener å bli tatt på alvor. Litt forstemmende da, med en forfatter som ikke klarer å heve seg over gjenbruk av slappe vitser og dårlige ordspill.  En forfatter som melder seg selv savnet? Selv om jeg ikke ler, så tenker jeg det samme som forfatteren: En forfatters nærvær er sterkt savnet i disse tekstene. Noen ganger låner han stemmen til en gammel mann, som plirer av seg en del gammelmodige selvfølgeligheter om at alt var bedre før. Her kunne det være ønskelig med en god kontrast som satte klisjeene på plass. Isteden ender bare teksten ut i en slapp gammelmodig klisje, som forfatteren ikke engang tror på selv.

   I en god petit bør hverdagens trivialiteter på en eller annen måte får en utvidet betydning, slik at vi ser bagatellene på en ny måte. Slik at vi ler, humrer eller på en eller annen måte kan registrere en menneskelig reaksjon i vår egen organisme. Forfatteren tar ofte utgangspunktet i et eller annet fast uttrykk, som han vrir på. Det er et lovende utgangspunkt. For eksempel mener han at det faktisk er ”Godt å vite.” Han mener altså at kunnskap kan gjøre oss godt. Hvordan utvider han dette perspektivet? For å være helt ærlig: Jeg aner ikke. Han ender faktisk opp med å konkludere med det motsatte på slutten av petiten, altså vrir han perspektiver to ganger, uten at jeg noen av gangene skjønner hva eller hvor han vil med det. De gode poengene renner ut i sanden, dessverre. Han burde ha tatt seg tid til å løfte poengene sine, utvide perspektivet, og våge å overraske meg som leser. 

   Rett skal være rett: Forfatteren får godt fram at ord som ”kvalitetstid”, er fullstendig uten innhold. Det finnes livskloke betraktninger innimellom, som denne: ”Det er vanskeleg nok å skape noko som helst, om du ikkje må vere nyskapande i tillegg.”
Fin kommentar til alt presset i samfunnet om å være original.

Karakter: 10 av 99
Kåseri og petiter. 143 sider. 2020
leselampen.no