Sølvi og Kurt … til ny adresse er en roman om et ektepar på 60 år. Skal de bli boende etter at barna er ute, eller skal de kjøpe leilighet i et nybygd borettslag? Som tittelen sier blir det flytting, og vi følger flytteprosessen på nært hold.

Boka minner tidvis om Seinfeld, «the show about nothing» – eller enda mer på Curb Your Enthusiasm. I boka er det nemlig spekulering og filosofering rundt trivielle ting – som postkassestativ, baking og sparkling. I de fleste romaner vil hovedpersonen noe. Fange hvalen, få den forbudte kjærligheten, rømme fra fengsel. Men i likhet med Seinfeld er det vanskelig å se hva hovedpersonene vil. Det står lite på spill, i valget mellom å bli eller å flytte. Likevel er det interessant å lese hva 60-åringene går og spekulerer på. Ofte må jeg le av hovedpersonens betraktninger og påfunn. Som at Kurt har vært i garasjen og snudd bilen «som Sølvi bestandig parkerer feil vei … Det har med sikkerhet å gjøre, i tilfelle evakuering, mener han.»

Det mangler en antagonist, men mest av alt mangler de tre viktigste reglene for romaner: Konflikt, konflikt, konflikt. Historien er en bedagelig fortelling om dannede mennesker, som venter på posten eller bruker dagene på flyttelass. Riktignok har Kurt og Sølvi indre kvaler, for eksempel rundt flytteprosessen – men det blir ikke nok. Det er mange situasjoner som kan skape trøbbel, som budprosess eller diskusjon om gardiner – men forfatteren velger harmoni.

Mange ting skrives rett ut. Sølvi er stolt. Kurt gleder seg. Kurt er sint. Skulle ønske forfatteren kunne vist fram disse følelsene, i stedet for å bare fortelle. På sitt verste er boka en gjennomsnittlig dagbok. På sitt beste et fornøyelig innblikk i et ektepars trivielle hverdag. På slutten oppstår trøbbel og tilløp til konflikter, noe som løfter leseropplevelsen. Blant annet bestemmer styret i borettslaget å avslutte belysningen over Kurts parkering, for å spare strøm.

Kurt og Sølvi tegnes akkurat nok til at jeg får et indre bilde. Sølvis karakter burde vært mer interessant, det er tross alt en roman. Det er Kurt som bærer historien, med sine nevrotiske betraktninger.

Forfatter Håkon Repstad senior har en god penn. Håper han gir karakterene sterkere krefter, lager mer trøbbel og setter mer på spill i sin syvende bok.