«Titt tei! Her er jeg, nå kan dere se meg».
Hei, alle barn. I dag skal vi snakke om vannets kretsløp. Kan noen fortelle meg hva kretsløp er for noe? Hvis du ikke er helt sikker står Ann Elin Kringlen Ervik klar til å forklare det på en lettfattelig måte. Hun har tidligere skrevet og illustrert barnebøkene «Humla og mosetrolla», samt «Den magiske skogen»-serien. Bergensboeren Kringlen Ervik jobber til daglig i barnehage, der hun sikkert har gjort seg en del refleksjoner om hvordan man kan engasjere smårollingene med historier som samtidig lirker inn nyttig kunnskap om verden rundt oss. Mens hennes tidligere, selvpubliserte bøker var illustrert med håndarbeid og naturmateriale er «Plipp, Plopp og Plaske» håndtegnet av Hege Terese Fjæra (som ellers har illustrert en rekke barnebøker med morsomme titler, inklusive «Reisen til julefisen», «Det spøker på prompeskogen skolebibliotek» og «Mammaen min er syk i følelsene sine»). Hun har en enkel og innbydende stil preget av blide fjes og lune akvarellfarger, som fyller sidene i «Plipp, Plopp og Plaske» mellom en tilsvarende enkel tekst.
Dette er en kombinasjon av lærebok og akvatisk eventyr for aldersgruppen tre til sju år, men jeg mistenker at den nedre delen av alderstrinnet vil ha størst utbytte av «Plipp, Plopp og Plaske». Vi følger tre vanndråper gjennom en odysse som forklarer vannets kretsløp på en måte som burde være lettfattelig for aldersgruppen.
Etter å ha virvlet høyt opp fra havet som damp og truffet den kalde luften fødes en uendelighet av dråper som utgjør skylaget. Her blir vi kjent med tre av dem, som kaller seg Plipp, Plopp og Plaske. For enkelhetens skyld er Plipp farget gul, Plopp er rosa, mens Plaske er lilla. Muligens ikke hundre prosent i tråd med naturlovene, men gjør det overkommelig å skille dem fra hverandre. Dette akvatiske trekløveret begir seg ut på en skyreise, utfører yoga i himmelen og slår seg sammen for å bli en regndråpe som lander i en innsjø i skogen. Ferden fortsetter nedover en bekk, og Plipp ender opp i lekespannet til et barn med røde slagstøvler. Plopp og Plaske begir seg ut på oppdagelsesferd for å finne den fuktige bestevennen, mens Plipp befinner seg strandet alene i skogen. Mon tro om vennene til slutt vil bli gjenforent, og fortsetter en forrykende ferd nedover et elveleie, over en foss, inn i en fjord og ut i havet – der naturens kretsløp står klar til å starte hele eventyret deres på nytt…?
«Plipp, Plopp og Plaske» vil trolig komme best til sin rett som høytlesning fremført av en entusiastisk barnehageansatt, som peker på tegningene, lager morsomme stemmer og virkelig klarer å engasjere barna. Eller eventuelt som godnatt-eventyr lest opp av overskuddsforeldre. Trolig ikke like ideelt som kveldslektyre for oss over femårsalderen, men det jo heller ikke intensjonen. Fortellingen har iboende et snev av NRKs «Barnetimen for de minste», noe som sikkert kan gi enkelte foreldre en nostalgisk godfølelse. Ann Elin Kringlen Ervik unngår å være for pedagogisk og holder tonen forholdvis lettbent, mens mesteparten av teksten består av dialog i anførselsteg – noe som er naturlig for en bildebok beregnet på høytlesning for barn som ikke har lært å lese selv ennå.
Ann Elin Kringlen Ervik har skapt nok en lettlest naturfortelling for de minste, som kan gi smårollingene en litt bedre forståelse av naturen rundt oss – og forhåpentligvis bidra litt til at de neste generasjonene tar bedre vare på den.
Leselampen opplyser hvor du finner boka, for eksempel med link til en nettbokhandel. På den måten finner leseren enklere fram. Vi får ingen godtgjørelse for dette.
