Debutromanen til Eivind Andreas Stenseth er en tankevekkende skildring av karakterene Benjamin, Elvira, Julia, Kjerstin, Oscar, Peder og Simen. Stenseth gir et godt innblikk i hvordan menneskets behov for å skape en hverdag også er tilstede i krig og unntakstilstand.

Simen og Oscar jobber for det tyskvennlige statspolitiet når Norge okkuperes av tyskerne 9. april 1940. De får i oppdrag å avsløre motstandsbevegelsen og smuglerrutene over til Sverige. De velger etter hvert å svikte det tyskvennlige statspolitiet og i stedet sympatisere med motstandsbevegelsen. Noe som tvinger dem på flukt fra tyskerne. Simen forstår at hans liv er i fare dersom sviket blir avslørt. Han velger derfor å alliere seg med en som arbeider i motstandsbevegelsen. De to holder på hemmeligheter i løpet av krigen. Etter krigen skriver myndighetene en falsk versjon av hva som hendte når Simen og Julia en natt i 1942 flyktet til Sverige. Når en kjent krigshelt dør i 1987 blir Simen avslørt og bortført. Julia er tilbake i Oslo etter krigen. Hun frykter nå for Simens sikkerhet, og starter opp et samarbeid med en lokalkjent drosjesjåfør for å undersøke Simens liv og forsvinning.

Boken belyser at røtter og familiebakgrunn har stor betydning. Dette tydeliggjøres når leseren blir introdusert for Julia, som har jødisk slekt og må flykte fra Oslo til Sverige i 1942. Simen og Oscar sympatiserer i motsetning til Julia med nazismens ideologi og forsøker å skaffe seg en posisjon innenfor den nazistiske makteliten. Hyppig blir det vekslet mellom ulike personer og tidsepoker. Grepet er til tross for å være noe distraherende, effektivt med tanke på å få fram skildringer av hendelser i fortiden, for eksempel i 1942, som kan forstås i lys av framtiden i 1987.

Etterfulgt av prologen er det skrevet et dikt som jeg opplever har en god poetisk klangbunn. Dette fungerer godt fordi det hjelper leseren til videre refleksjon over tidens betydning med krigens brutalitet som kontekst. Boken avslutter med en epilog som gir leseren et innblikk i håpet våren bringer med seg. Naturen blir brukt som et bilde på noe som spirer frem, etter en tung og vanskelig periode. Det er med på å forsterke en kontrast i boken; håpet og håpløsheten. Aldri er det bare det ene eller det andre. Livet inneholder håp og håpløshet på samme tid.

En av hovedtemaene er tid. Gjennom hele boken må man forholde seg til at tid styrer valg og handlinger, både historisk, politisk og i kjærlighet. Disse handlingene preges av krigen og en sannhetssøken. Dette tydeliggjøres når karakterene tar side, om de støtter den nazistiske ideologien eller ei. En av flere mulige undertemaer i boken er politikk. Om man støtter den nazistiske ideologien eller lar være, så tar man et politisk standpunkt. Dette skaper en identitet, og man knytter seg gjerne til et fellesskap. Fellesskap og identitet er derfor også mulige undertemaer i boken. Når det er en bok bestående av flere temaer skulle det ha vært en innholdsfortegnelse i begynnelsen. Romanen har lange paragrafer med lite mellomrom. En utfordring med dette er at det kan bli krevende for leseren å følge med i fortellingen.

Innholdet er rikt på detaljer, noe som er spennende fordi forfatteren maler et godt bilde av ulike hendelser.

Mangel på tydelig struktur fører til at man ikke får med seg alle detaljene, og at det vil være ulikt hva hver enkelt leser velger å rette fokuset mot i fortellingen. Romanen er inndelt i deler. I den første delen blir vi kjent med karakterene. Del 2 tar for seg ungdomsårene til karakterene. Del 3 har særlig fokus rettet mot karakteren Julia sin flukt fra Norge til Sverige. Fra del 1-4 veksler tidsepoken fra slutten av 1930-årene til slutten av 1980-årene.

Boken har ett godt språk, ingen synlige skrivefeil, det gjør boken behagelig å lese. Jeg opplever at funksjonen til «På flukt gjennom lys vinternatt» er å vise leseren hvordan mennesker preges av tiden vi lever i. Den viser også hvordan behovet for fellesskap og det å vite hva som er sant, er en sentral kraft uansett hvilken tidsepoke man lever i. Samtidig er det ikke en bok som gir konkrete svar på hvordan man skal håndtere en krise når den inntreffer. Innholdet viser heller til mennesker som forsøker å gjøre det beste ut av en krevende situasjon. Behovet for nærhet er også et universelt behov som går igjen. Ett eksempel på dette er at Simen tydelig ønsker å komme i kontakt med Kjerstin. Man kan lure på om han egentlig er forelsket i henne?

Kunstens funksjon blir trukket frem, og viser hvordan den kan hjelpe mennesker med å spre håp i en vanskelig tid. Ett eksempel på dette er Oscar som tror på kunstens kraft selv når ting oppleves mørkt og vanskelig. Oscar tror også på menneskene som skaper og forstår kunsten, at de kan være en ressurs for andre mennesker som en rollemodell. Disse universelle behovene og erfaringene bakes inn i erfaringer fra hverdagslivet, mens krigens alvor hviler over karakterenes valg og tanker. Det preger valg karakterene gjør. Boken hjelper leseren å ikke glemme hvordan krigens brutalitet hadde stor innvirkning på en hel generasjon nordmenn under 2. verdenskrig. Samtidig kan vi i dag relatere til redselen knyttet til krigens grusomhet med blant annet krigene mellom Gaza og Israel og i Ukraina.

Det pågår en indre kamp i karakterene i denne boken. Leseren blir kjent med Simen som i begynnelsen av boken har troen på nazismens ideologi. På slutten av boken begynner han likevel å tvile på ideologien. Oscar har også denne indre kampen. Han støtter nazismens ideologi i begynnelsen, men velger å støtte motstandsbevegelsen senere i boken. Hos Simen får leseren også innblikk i hans kompliserte kjærlighetsliv. Han ønsker å være kjæreste med Kjerstin, men han får aldri sagt det. På samme måte kan man si at Kjerstin kjenner at det oppstår følelser mellom henne og Simen, og hun går og venter på at han skal si at han har følelser for henne. Hun får heller aldri sagt at hun har følelser for Simen. Julias identitet er jødisk, men på grunn av den nazistiske ideologien hindres hun fra å utøve sin tro. Disse spenningene blir leseren presentert for og gir et innblikk i hvordan hverdagslige utfordringer, som å finne riktig tidspunkt, og større utfordringer, som behovet for å utøve sin tro, oppstår i en historisk tid med stor splittelse mellom mennesker.

Ulike generasjoner har ulike forutsetninger for å skjønne hvordan 2. verdenskrig rammet mennesker i Norge. Det vil likevel være enighet om at generasjonen som vokste opp under krigen sitter på en kunnskap som senere generasjoner ikke har på samme måte. Romanen minner oss om at krig og krigens konsekvenser er noe som har fulgt mennesker helt fra begynnelsen av. Samtidig ligger det i alle mennesker et behov for å fremdeles skape en normal hverdag, så godt det lar seg gjøre, midt i det som er utrygt og kan være vanskelig å forstå.

Leselampens poengsum 70 av 99